Terminliste  Cup Kl.1  Cup Kl.2  Cup Kl.3  NM uttak  Regler  Fylkeskamp res.

 

REGLER FOR GJETERHUNDPRØVER

(vedtatt av Gjeterhundrådet 18. januar 2010, med endringer vedtatt 16. februar 2012)

Dette reglementet er en sammenstilling av det som før var "reglar for gjeterhundprøver" og "rettleiing for gjeterhunddommere". Regelverket er for det som gjelder gjennomføringen av selve gjeterhundprøven, hovedsakelig basert på det internasjonale regelverket, ISDS’s "Rules for Triales" Klasse I har nødvendigvis fått tilpasset regelverket til norske forhold. For klasse II og III, skal nå prøvegang og dømming gjøres på samme måte i Norge som ellers i Europa. Det er satt inn et eget kapittel (kap. I) som omhandler forhold av mer generell karakter og som gjelder spesielt i Norge.

Regelverket gjelder fra dags dato. Endringer i det internasjonale regelverket kan føre til endringer i det norske regelverket. Dette vil i så fall bli publisert.

Gjeterhundrådet ønsker alle deltakere, dommere og arrangører lykke til med sine gjeterhundprøver!

Ås, 16.02.2012

Atle Arnesen Oddbjørn Kaasa Håkon Skjærvold

Anne Kari Veiklenget (vara) Stig-Runar Størdal (sekr.)

Innholdsfortegnelse

I. Generelle bestemmelser .................................................. 3

1. Førerens plikt .................................................................................................................. 3

2. Påmelding ....................................................................................................................... 3

3. Prøveavgift ..................................................................................................................... 3

4. Prøvene ........................................................................................................................... 3

5. Hvem kan stille på prøven? ............................................................................................   3

6. Vilkår for utsetting eller avlysing ...................................................................................     3

7. Innsending av resultater .................................................................................................   3

8. Klage .............................................................................................................................. 4

9. Ansvar for folk og dyr på prøven ...................................................................................   4

10. Veterinære forhold ......................................................................................................... 4

11. Dommeren sin mulighet til å stille på prøve ..................................................................     4

12. Påmeldingsfrist ............................................................................................................... 4

13. Startrekkefølge ............................................................................................................... 4

14. Hunder som ikke blir prøvd ...........................................................................................  4

15. Dårlig oppførsel .............................................................................................................. 4

16. Ikke fysisk straff ............................................................................................................. 5

17. Brunstige, drektige og diende tisper ...............................................................................   5

18. Godkjent prøve ............................................................................................................... 5

19. Poenglikhet ..................................................................................................................... 5

II. Dømming ........................................................................ 5

III. Prøveregler for klasse I ..................................................6

1. Utgang: ...........................................................................................................................  6

2. Løysing ........................................................................................................................... 7

3. Inndriving .......................................................................................................................  7

4. Driving foran fører .........................................................................................................   8

5. Driving etter fører ...........................................................................................................  8

6. Kve ................................................................................................................................. 9

IV. De enkelte momenta i klasse II og III (unntatt dobbelthenting) ....................................................................... 9

1. Utgang: ......................................................................................................................... 10

2. Løysing ......................................................................................................................... 11

3. Inndriving .....................................................................................................................  11

4. Driving .........................................................................................................................  11

5. Kve ...............................................................................................................................12

6. Deling av flokk .............................................................................................................  12

7. Singling ........................................................................................................................  13

V. Prøveregler for prøver med dobbelthenting .................. 13

1. Utgang: .........................................................................................................................  14

2. Løysing .........................................................................................................................  15

3. Inndriving .....................................................................................................................   15

4. Driving .........................................................................................................................   16

5. Sortering .......................................................................................................................  16

6. Kve ............................................................................................................................... 16

VI. Poengsetting - oversikt .................................................. 17

I. Generelle bestemmelser

1. Førerens plikt

De som er med på gjeterhundprøver, har plikt til på forhånd å sette seg inn i og følge reglene, og orientere seg om praktiske forhold på den enkelte prøve.

2. Påmelding

For å komme på terminlista, må gjeterhundprøven meldes inn til Norsk Sau og Geit (NSG), innen dato fastsatt av NSG. Ved påmelding til gjeterhundprøve skal det oppgis registreringsnummer på hunden og navn på fører.

3. Prøveavgift

Prøveavgifta skal betales seinest før prøven starter. Dersom prøven blir avlyst på grunn av været, sjukdom o.l. skal minst halve avgifta betales tilbake.

4. Prøvene

Fylka kan arrangere distriktsprøver (DP), landsprøver (LP) og fylkesmesterskap (FM). I områder med store avstander, bør det arrangeres gjeterhundprøve i forbindelse med gjeterhundkurs, for på den måten å kunne gi så godt tilbud til alle som råd er. Etter søknad til NSG, kan et fylke få tildelt Norgesmesterskapet (NM). Gjeterhundrådet behandler de innkomne søknadene og avgjør hvem som får tildelt arrangementet.

5. Hvem kan stille på prøven?

I utgangspunktet skal arrangørene legge til rette for at alle som ønsker å være med på prøven, får mulighet til det. Særlig gjelder det prøver som teller som uttak til mesterskap. Dersom det likevel er påmeldt for mange hunder til en prøve, må de som har meldt på flere enn en hund, vike plass. Først med en og en overskytende hund, slik at alle som er påmeldt innen tidsfristen, om mulig kan stille med minst en hund. En hver reduksjon etter denne regelen, må starte med de sist påmeldte. Avgift som er betalt for de hundene som må gå ut, skal betales tilbake. For NM, Nord-norsk mesterskap, Nord-norgescup og Norgesserien, gjelder det egne regler for påmelding og deltaking!

6. Vilkår for utsetting eller avlysing

Om været eller forholda ellers er vanskelige, kan dommeren utsette dømminga, eller avlyse prøven. Prøver som av en eller annen grunn bare delvis blir gjennomført, gjelder ikke for stående premier. Gavepremier gitt for den spesielle prøven, skal som regel heller ikke deles ut.

7. Innsending av resultater

Resultatene fra prøven skal sendes inn elektronisk, umiddelbart etter at den er avvikla. Samlelista skal undertegnes av dommeren og arkiveres av arrangør i minst seks måneder. Ved innrapportering seinere enn 14 dager etter at prøven ble arrangert, pålegges dobbel avgift. Resultata publiseres så fort som mulig.

8. Klage

Dommeren avgjør om hunden kan prøves på nytt. Det er mulighet til å protestere mot prøven, dersom en deltaker meiner han har fått prøven ødelagt ved at utenforliggende forhold har påvirka resultatet negativt. Protesten må settes fram skriftlig til dommeren, straks etter at løpet er avslutta. Dersom protesten blir tatt til følge, kan deltakeren få starte om igjen. Ved omkjøring skal ny poengsetting settes fra der problemet oppsto. Dommeren avgjør om en protest skal tas til følge, og dommeren sin beslutning er endelig. Dersom det er enighet om omkjøring, kreves det ikke innrapportering til NSG. Alle andre protester skal rapporteres til Gjeterhundrådet i NSG, men Gjeterhundrådets vurdering skal ikke ha noen innvirkning for den prøven som protestene gjelder. Gjeterhundrådet skal, på grunnlag av innkomne rapporter og protester, avgjøre om hendelsen er et alvorlig brudd på reglene. Om dommeren ikke har fulgt reglene, kan dette medføre utestenging fra dømming i et bestemt tidsrom.

9. Ansvar for folk og dyr på prøven

NSG, arrangør og dommer/oppmann oppnevnt eller godkjent av NSG, har ikke ansvar for folk og hunder på prøven. Arrangøren/hundeeier (deltaker) har alltid ansvar for eventuell skade på sauene i forbindelse med arrangementet.

10. Veterinære forhold

Arrangører og deltakere må rette seg etter de til ei hver tid gjeldende veterinære lover/retningslinjer. Melding om gjeterhundprøve skal sendes Mattilsynet.

11. Dommeren sin mulighet til å stille på prøve

Dommer kan ikke dømme på prøve der det stiller hund som han eier eller er medeier i. Han eller hun kan heller ikke starte på ei prøve han eller ho dømmer, sjøl om en annen person dømmer dommeren sitt løp.

12. Påmeldingsfrist

Arrangøren kan sette påmeldingsfrist for prøven. Hunder som er påmeldt etter at fristen er utgått, skal starte først, dersom det er plass til flere hunder på prøven. Hund som ikke har møtt til rett tid, kan arrangøren nekte å starte. Innmeldingsavgifta blir da ikke betalt tilbake. Det kan startes bare en gang på samme prøve.

13. Startrekkefølge

Startrekkefølgen trekkes mellom hundene som er påmeldt innen påmeldingsfristen. Er konkurransen over to dager, fordeles hundene til de som har flere hunder på de to dagene. For NM, Nord-norsk mesterskap, Nord-Norgescup og Norgesserien gjelder det egne regler for trekking av startrekkefølge.

14. Hunder som ikke blir prøvd

Alle hunder som ikke blir prøvd, skal holdes i band og på steder de ikke forstyrrer hunder som blir prøvd.

15. Dårlig oppførsel

Dommeren kan vise bort fra prøven folk som ikke holder seg til prøvereglene og som nekter å rette seg etter ordrer fra han. NSG kan for kortere eller lengre tid nekte en fører å delta på bruksprøver.

16. Ikke fysisk straff

Det skal ikke brukes fysisk straff overfor hundene, verken på banen eller på området rundt.

17. Brunstige, drektige og diende tisper

Deltakere som har tisper som er i brunst må på forhånd melde fra til arrangøren. I klasse 1 skal disse starte til slutt. I klasse 2 og 3 skal de starte som vanlig. Brunstige tisper skal holdes mest mulig borte fra arenaen. Tisper kan ikke delta på prøver dersom de er mer enn 28 dager drektig eller har valper under 56 dager.

18. Godkjent prøve

For godkjent prøve i de enkelte klassene må det oppnås minst 60 poeng. For betegnelsen "bruksprov" må det derfor være oppnådd minst 60 poeng (uansett klasse).

19. Poenglikhet

Ved poenglikhet totalt, skal best hent (summen av utgang, løysing og inndriving) plasseres først. Er dette likt, går man videre til beste driving. Er det likt går man til neste moment. Er alle moment likt, er det likt

II. Dømming

Dette kapitlet må ses i nær sammenheng med de andre kapitlene.

a) Dommerne og deltakerne skal forholde seg til de til enhver tid gjeldende prøveregler i sin dømming og deltakelse.

b) En dommer godkjent av NSG, skal i Norge kun dømme gjeterhundprøver som er meldt inn og godkjent av NSG.

c) Prøvereglene gjelder som en guide for dommerne, slik at de skal dømme så likt som mulig.

d) Det er dommerens plikt å dømme i henhold til prøvereglene.

e) En dommer som har takket ja til å dømme en prøve, uansett nivå, har akseptert at han vil dømme i henhold til regelverket.

f) Dommeren må hele tiden gi sine poeng til prøven er fullført, deltakeren har gitt opp eller er diskvalifisert. Poengene rapporteres på det til enhver tid gjeldende skjema.

g) Det er ikke en enkel oppgave å gi riktige poengsummer på et løp. Dommeren skal derfor se på poengsummen totalt, før endelig poengsum settes, for å vurdere om det har blitt dømt for strengt eller for snilt.

h) Dommerne skal ikke diskutere dømminga med personer utenfor dommerboksen, mens prøven pågår. Personer som blander seg inn i dømminga eller på annen måte forstyrrer dommeren skal bes fjerne seg, og eventuelt bortvises fra prøven, hvis forstyrrelsene ikke opphører.

i) Dommeren har plikt til å gripe inn overfor deltakere som ikke skjønner at de må gi opp. Dette av hensyn til helse og velferd til hunder og/eller sauer.

j) Hvis en hund biter uprovosert skal den diskvalifiseres. En hund kan tillates å forsvare seg. Dommeren må likevel vurdere omstendighetene rundt konfrontasjonen og hvordan hunden forsvarer seg. Stygg behandling av sauene skal ikke under noen omstendighet aksepteres.

k) Løpet starter når hunden forlater føreren på utgangen.

 

l) Løpet er ferdig og dommeren avgir sine poeng når enten kveet blir lukket eller når dommeren godkjenner singling/deling (singling eller deling etter kve) eller når tida går ut.

m) En hund som kalles inn til føreren etter at den er sendt ut, regnes som brutt. Det samme hvis hunden av seg selv kommer tilbake til føreren. Dette regnes også som brudd.

n) Fløytesignaler er signaler på lik linje som stemmekommandoer.

o) God dyrehåndtering i vanskelige situasjoner skal tas hensyn til i dømminga.

p) Det gis ingen poeng for noe moment, uten at momentet er fullført innenfor tidsfristen

q) På mindre prøver, spesielt hvis det deltar mange som er urutinerte i deling av flokk, kan dommer i samråd med arrangør, bestemme at han som dommer skal godkjenne delinga, før føreren fortsetter til neste moment. På større prøver, som FM, Norgescup, Nord-Norgescup og NM skal deltageren sjøl vurdere delinga og fortsette videre til neste moment uten at dommeren gir noe signal.

r) Dommerens avgjørelse er endelig. For klageadgang, se kap. I, pkt. 8.

III. Prøveregler for klasse I

Sauer :

Normalt 4-5 sauer.

Henteavstand:

Henteavstand på klasse I bør normalt være 100-150 meter, men dette må tilpasses banen og forholda rundt.

Porter inndriving

Ett portsett med 6 meter åpning, satt opp i området mellom midten av banen og punktet som utgjør 1/3 av avstanden mellom fører og utsetting.

Driving:

Minimum 100 meter i ei triangelforma løype, med 2 portsett. Den første portåpningen skal ha 6 meter åpning, mens den andre porten på drivinga skal ha 3 meter åpning. Portene plasseres slik at første port er etter ca 1/3 av drivinga og andre porter er etter 2/3 av drivinga.

Kve

4 x 2 meter, med port 2 meter, som er sikret med et 2 meter langt tau. Porten må kunne åpnes minst 170 grader.

1. Utgang:

a) Føreren går til pålen når det er klart og forblir ved pålen inntil han tillates å forlate pålen.

b) Hunden skal stilles opp inntil fører.

c) Hunden sendes til den ene eller andre side.

d) Hunden skal verken gå ut for vidt eller for trangt.

e) Etter at hunden har fått startsignal, skal den ikke motta kommandoer under utgangen.

f) Blir det gitt kommandoer, skal det trekkes poeng.

g) Styrekommandoer under utganger er mindre alvorlig enn stopp, og så en kommando.

 

h) En hund som ikke tar en styrekommando, må straffes mer enn en hund som tar kommando.

i) Hunden skal ikke stoppe før den har nådd balansepunktet. Balansepunktet er der hvor hunden vil løse sauene i retning av det første hinderet (port 1).

j) Det er opplagt mer alvorlig hvis hunden stopper under utgangen, enn om den fortsetter etter å ha bli styrt. Dommeren skal markere dette når han trekker poeng.

k) Hunden skal ikke kutte inn på utgangen.

l) En god utgang skal ha form som ei pære, med den butte enden av pæra på enden av banen, nær sauene.

m) Hunden skal avslutte utgangen, så langt fra sauene at dyra ikke blir forstyrret.

n) Krysser hunden banen under utgangen, skal minst 80 % av poenga trekkes, og i tillegg trekkes poeng for kommandoer.

o) Den perfekte utgang skal fullføres uten kommandoer, og dommeren skal trekke poeng for hver kommando. Poengtrekket avhenger av hvor alvorlig dommeren mener feilen er.

p) Hvis sauene forlater utsettingspunktet, slutter utgangen på det punktet hunden kommer i kontakt med sauen, med det formål å føre sauene i ei direkte linje mot det første hinderet (port 1). Det kan være nødvendig for hunden å stoppe kort på siden av utgangen, hvis sauene kommer mot hunden, og motsatt, at den må gå en lang vei forbi utsettingspunktet, hvis sauene drifter vekk fra hunden.

q) Det gis inntil 20 poeng på utgangen.

2. Løysing

a) Hundens oppførsel skal være jevn, rolig og bestemt.

b) Ved slutten av utgangen skal hunden stoppe eller gå over i rolig tempo.

c) Hunden skal ta kontroll over sauene på en bestemt og rolig måte.

d) Hunden skal verken ruse inn og skremme sauene, eller bli liggende bak og motta gjentatte kommandoer, før den begynner å flytte sauene.

e) Løysinga skal være forsiktig og balansert, slik at sauene flytter seg i ei direkte linje mot det første hinderet (port 1).

f) Dommeren skal bruke sin personlige kunnskap om sau og gjeterhunder, for å bestemme om løysinga har forstyrret sauene unødvendig.

g) Dommeren skal trekke poeng for overdreven kommandering m.m., i denne delen av løpet.

h) Det gis inntil 10 poeng på løysinga.

3. Inndriving

a) Sauene skal føres i stødig tempo og i ei rett linje fra løysingspunktet til det første hinderet (port1) og deretter til føreren. Hvis sauene kommer vekk fra linja, skal de bringes tilbake på linja så fort som mulig.

b) Hunden skal ikke stresse eller overflankere (den skal ikke komme for mye over på sidene av saueflokken) slik at sauene begynner å vinkle, og inndrivinga blir sikksakk.

c) Hunden skal behøve lite kommandoer, og hvis sauene driver vekk fra den rette linja, skal hundens evne til å kontrollere sauene og umiddelbart reagere på kommandoer, bli vurdert.

d) Det er ikke tillatt med flere forsøk på å treffe porten.

e) Ved portbom, eller hvis sauene ikke er på rett linje, skal poengtrekka vurderes opp mot omstendighetene. Spesielt gjelder det hvis feilen skyldes hunden og/eller fører.

 

Begge deler kan være grunnlag for poengtrekk. Hvis sauene er medgjørlige og feil gjøres, skal det trekkes mer enn om sauene er vanskelige. Hvis portbom og feil gjøres pga vanskelige sauer, og det er feil som ikke hunden er i stand til å gjøre noe med, skal dette tas med i betraktningen.

f) Ved portbom skal det trekkes minst 1 poeng per sau. Dommerne må likevel ta i betraktning alle relevante omstendigheter i forbindelse med portbommen og trekke poeng i forhold til det.

g) Ved slutten av inndrivinga skal føreren ta flokken rundt pålen, bak føreren, så nært pålen som praktisk mulig. Hele dette arbeidet skal gjøres på en rolig og bestemt måte. Alle sauene skal runde føreren på samme side. Hvis sauer går på feil side, trekkes minimum 1. poeng per sau.

h) Det gis inntil 25 poeng på inndrivinga

4. Driving foran fører

a) Driving kan foregå fra venstre til høyre, eller fra høyre til venstre, avhengig av banen og hva arrangementskomiteen bestemmer.

b) Linja på drivinga starter umiddelbart etter at sauene har passert bak føreren/pålen.

c) Når sauene er drevet gjennom den første driveporten, skal de umiddelbart vendes i ei rett linje mot neste port (driving etter fører). Momentet driving foran fører er da avsluttet, og føreren kan forlate pålen uten poengtrekk.

d) I klasse I kan føreren forlate pålen når driving starter, uten å bli diskvalifisert. Forlater føreren pålen umiddelbart ved drivingas start, slik at føreren går først med sauene etter seg (som i driving etter fører), trekkes alle poenga for driving foran fører. Forlater føreren pålen, men slik at hunden driver sauene foran seg, mens føreren går bak hunden som støtte, trekkes minimum halvparten av delpoenga. Dette må vurderes opp mot når føreren forlater pålen og i hvilken grad han støtter hunden.

e) Hunden skal vise stor dyktighet til å drive stødig, uten gjentatte kommandoer.

f) Som ved inndrivinga, er portene hindre som kan oppfattes som en guide for å føre sauene på linje.

g) Gjennom drivinga skal sauene forflyttes rolig – plutselige fartsøkninger eller stopp er ikke ønskelig, og skal straffes med poengtrekk.

h) Ved portbom skal det trekkes minimum 1 poeng per sau, men dommeren må vurdere relevante omstendigheter rundt portbommen og trekke poeng i forhold til det.

i) Det er ikke tillatt med flere forsøk på å treffe porten.

j) Det kan gis inntil 20 poeng på momentet driving foran fører.

5. Driving etter fører

a) Når sauene er gjennom den første driveporten, skal de vendes mot den andre driveporten (port III).

b) Føreren skal nå forlate pålen, hvis han fortsatt står der, og skal uansett forflytte seg til punktet mellom driveportene (mellom port II og III)

c) Føreren skal bruke hunden til å bremse/stoppe sauene, slik at føreren kommer i posisjon for å starte med driving etter fører.

d) Når føreren er i posisjon mellom driveportene, beveger han seg i retning siste porten, gjennom porten og til kveet. Hunden skal nå drive sauene etter føreren. Hunden skal ikke trykke på så hardt at sauene passerer føreren, men også holde slik trykk på sauene at de opptrer som en flokk som holder seg i gunstig avstand til føreren.

 

e) Det er viktig at den siste biten av drivinga er i ei rett linje mot kveet.

f) Hunden skal vise stor dyktighet til å drive stødig, uten gjentatte kommandoer.

g) Det kreves at sauene går rette linjer mellom hindrene og det forventes fornuftige vendinger ved porten. Hvis sauene kommer vekk fra linja, skal de bringes tilbake på linja så fort som mulig.

h) Som ved inndrivinga, er portene hindre som kan oppfattes som en guide for å føre sauene på linje.

i) Gjennom drivinga skal sauene forflyttes rolig – plutselige fartsøkninger eller stopp er ikke ønskelig og skal straffes med poengtrekk.

j) Ved portbom skal det trekkes minimum 1 poeng per sau, men dommeren må vurdere relevante omstendigheter rundt portbommen og trekke poeng i forhold til det.

k) Det er ikke tillatt med flere forsøk på å treffe porten.

l) Drivinga slutter når sauene når fram til kveet.

m) Det gis inntil 10 poeng for driving etter fører.

6. Kve

a) Føreren skal stå ved portåpningen og holde tauet. Han skal ikke slippe tauet.

b) Det er hundens oppgave å flytte sauene til en best mulig posisjon for å gjennomføre et vellykket kve.

c) Føreren skal ikke bruke porten til å skyve sauene inn i kveet. Han skal heller ikke berøre sauene med kveporten. Dette medfører poengtrekk.

d) Føreren må lukke porten fullstendig innen tidsfristen før momentet kve er godkjent Sauene skal deretter slippes ut, hvis ikke annet er bestemt.

e) Etter å ha sluppet ut sauene skal føreren lukke og gjøre fast porten. Sauene føres dit arrangørene har anvist.

f) Det gis inntil 15 poeng for kve.

IV. De enkelte momenta i klasse II og III (unntatt dobbelthenting)

I Norge konkurrerer vi i følgende klasser:

- Klasse I

- Klasse II (uten deling, singling eller dobbelthenting)

- Klasse III med deling

- Klasse III med deling og singling

- Klasse III med dobbelthenting

I dette kapitlet beskrives inngående de enkelte momenta i klasse II og III (unntatt dobbelthenting).

Sauer :

Minimum 4 sauer. Hvis prøven inneholder singling eller deling, kan sauer være merket. Er det merkede sauer skal antall dyr være minimum 5.

Henteavstand:

Minimum 150 meter, men dette tilpasses banen og nivå på deltakerne. På større prøver (Norgesserie, NNM og NNC), bør avstanden være minimum 300 meter. Norgesmesterskapet bør ha henteavstand på minimum 400 meter på de innledende prøvene.

Porter inndriving

Ett portsett med 6 meter åpning, satt opp i området mellom midten av banen og punktet som utgjør 1/3 av avstanden mellom fører og utsetting

Driving:

Minimum 150 meter i ei triangelforma løype, med 2 portsett med 6 meter åpning. På større prøver (Norgesserie, NNM og NNC), bør avstanden være minimum 300 meter. Norgesmesterskapet bør ha driving på minimum 400 meter på de innledende prøvene.

Portene plasseres slik at første port er etter ca 1/3 av drivinga og andre porten er etter 2/3 av drivinga.

Delering

40 meter i diameter. Deleringen merkes slik at den er godt synlig for deltakere og dommer(e).

Kve

3 x 2 meter, med port 2 meter som er sikret med et 2 meter langt tau. Porten må kunne åpnes minst 170 grader.

1. Utgang:

a) Føreren går til pålen når det er klart og forblir ved pålen inntil han tillates å forlate pålen.

b) Hunden skal stilles opp inntil fører.

c) Hunden sendes til den ene eller andre side.

d) Hunden skal verken gå ut for vidt eller for trangt.

e) Etter at hunden har fått startsignal, skal den ikke motta kommandoer under utgangen.

f) Blir det gitt kommandoer, skal det trekkes poeng.

g) Styrekommandoer under utganger er mindre alvorlig enn stopp og så en kommando.

h) En hund som ikke tar en styrekommando, må straffes mer enn en hund som tar kommando.

i) Hunden skal ikke stoppe før den har nådd balansepunktet. Balansepunktet er der hvor hunden vil løse sauene i retning av det første hinderet (port 1).

j) Det er opplagt mer alvorlig hvis hunden stopper under utgangen, enn om den fortsetter etter å ha bli styrt. Dommeren skal markere dette når han trekker poeng.

k) Hunden skal ikke kutte inn på utgangen.

l) En god utgang skal ha form som ei pære, med den butte enden av pæra på enden av banen, nær sauene.

m) Hunden skal avslutte utgangen, så langt fra sauene at dyra ikke blir forstyrret.

n) Krysser hunden banen under utgangen, skal minst 80 % av poenga trekkes, og i tillegg trekkes poeng for kommandoer.

o) Den perfekte utgang skal fullføres uten kommandoer, og dommeren skal trekke poeng for hver kommando. Poengtrekket avhenger av hvor alvorlig dommeren mener feilen er.

 

p) Hvis sauene forlater utsettingspunktet, slutter utgangen på det punktet hunden kommer i kontakt med sauen, med det formål å føre sauen i ei direkte linje mot det første hinderet (port 1). Det kan være nødvendig for hunden å stoppe kort på siden av utgangen, hvis sauene kommer mot hunden, og motsatt, at den må gå en lang vei forbi utsettingspunktet, hvis sauene drifter vekk fra hunden.

2. Løysing

a) Hundens oppførsel skal være jevn, rolig og bestemt.

b) Ved slutten av utgangen skal hunden stoppe eller gå over i rolig tempo.

c) Hunden skal ta kontroll over sauene på en bestemt og rolig måte.

d) Hunden skal verken ruse inn og skremme sauene, eller bli liggende bak og motta gjentatte kommandoer, før den begynner å flytte sauene.

e) Løysinga skal være forsiktig og balansert, slik at sauene flytter seg i ei direkte linje mot det første hinderet (port 1).

f) Dommeren skal bruke sin personlige kunnskap om sau og gjeterhunder, for å bestemme om løysinga har forstyrret sauene unødvendig.

g) Dommeren skal trekke poeng for overdreven kommandering m.m., i denne delen av løpet.

3. Inndriving

a) Sauene skal føres i stødig tempo og i ei rett linje fra løysingspunktet til det første hinderet (port1) og deretter til føreren. Hvis sauene kommer vekk fra linja, skal de bringes tilbake på linja så fort som mulig.

b) Hunden skal ikke stresse eller overflankere (den skal ikke komme for mye over på sidene av saueflokken) slik at sauene begynner å vinkle, og inndrivinga blir sikksakk.

c) Hunden skal behøve lite kommandoer, og hvis sauene driver vekk fra den rette linja, skal hundens evne til å kontrollere sauene og umiddelbart reagere på kommandoer bli vurdert.

d) Det er ikke tillatt med flere forsøk på å treffe porten.

e) Ved portbom, eller hvis sauene ikke er på rett linje, skal poengtrekka vurderes opp mot omstendighetene. Spesielt gjelder det hvis feilen skyldes hunden og/eller fører. Begge deler kan være grunnlag for poengtrekk, Hvis sauene er medgjørlige og feil gjøres, skal det trekkes mer enn om sauene er vanskelige. Hvis portbom og feil gjøres pga vanskelige sauer og det er feil som ikke hunden er i stand til å gjøre noe med, skal dette tas med i betraktningen.

f) Ved portbom skal det trekkes minst 1 poeng per sau. Dommerne må likevel ta i betraktning alle relevante omstendigheter i forbindelse med portbommen og trekke poeng i forhold til det.

g) Ved slutten av inndrivinga skal føreren ta flokken rundt pålen, bak føreren, så nært pålen som praktisk mulig. Hele dette arbeidet skal gjøres på en rolig og bestemt måte. Alle sauene skal runde føreren på samme side. Hvis sauer går på feil side, trekkes minimum 1. poeng per sau.

4. Driving

a) Driving kan foregå fra venstre til høyre, eller fra høyre til venstre, avhengig av banen og hva arrangementskomiteen bestemmer.

 

b) Linja på drivinga starter umiddelbart etter at sauene har passert bak føreren/pålen

c) Når sauene er drevet gjennom den første driveporten, skal de umiddelbart vendes i ei rett linje mot neste port (kryssdriving). Når sauene er gjennom den siste drivingsporten skal de vendes så fort som mulig og drives i rett linje mot delingsringen eller kve.

d) Det er viktig at den siste biten av drivinga er i ei rett linje mot delingsringen/kveet.

e) Hunden skal vise stor dyktighet til å drive stødig, uten gjentatte kommandoer.

f) Det kreves at sauene går rette linjer mellom hindrene, og det forventes fornuftige vendinger ved pålen og ved portene. Hvis sauene kommer vekk fra linja, skal de bringes tilbake på linja så fort som mulig.

g) Som ved inndrivinga, er portene hindre som kan oppfattes som en guide for å føre sauene på linje.

h) Gjennom drivinga skal sauene forflyttes rolig – plutselige fartsøkninger eller stopp, er ikke ønskelig, og skal straffes med poengtrekk.

i) Ved portbom skal det trekkes minimum 1 poeng per sau, men dommeren må vurdere relevante omstendigheter rundt portbommen og trekke poeng i forhold til det.

j) Det er ikke tillatt med flere forsøk på å treffe portene.

k) Føreren blir ved pålen inntil den første sauen kommer inn i delingsringen, hvis deling før kve. Er det kve som er momentet etter drivinga, kan føreren forlate pålen når sauene er gjennom port 3.

l) Drivinga slutter når ALLE sauene er i delingsringen eller når fram til kveet.

5. Kve

a) Hvis det er deling før kve, skal føreren gå til kveet, og hunden skal føre sauene fra deleringen til kveet. Føreren skal ikke hjelpe hunden med å føre sauene fra deleringen til kveet.

b) Føreren skal stå ved portåpningen og holde tauet. Han skal ikke slippe tauet.

c) Det er hundens oppgave å flytte sauene til en best mulig posisjon for å gjennomføre et vellykket kve.

d) Føreren skal ikke bruke porten til å skyve sauene inn i. Han skal heller ikke berøre sauene med kveporten. Dette medfører poengtrekk.

e) Føreren må lukke porten fullstendig innen tidsfristen, før han slipper ut sauene.

f) Etter å ha sluppet ut sauene skal føreren lukke og gjøre fast porten.

6. Deling av flokk

a) Hvis det er merka sauer, skal to umerka sauer deles i fra, i ringen. Er det ikke merka sauer, skal delinga gjennomføres slik dommeren bestemmer. På større prøver (Norgesserie, NNM, NNC og NM) bør det være merka dyr.

b) Deling krever at hund og fører holder sauene i ringen, for å oppnå ei gunstig plassering for ei kontant og veloverveid deling.

c) For at delinga skal dømmes uten poengtrekk, må hunden dele innenfor ringen og vise at den har kontroll på de fradelte sauene (i eller utenfor ringen) og holde dem vekk fra resten av flokken. Det er ikke nødvendig at de fradelte sauene blir drevet vekk.

d) Det viktige her er å teste hundens evne til å dele de aktuelle sauene, fra de andre sauene.

e) Det er ikke nødvendig for hunden å komme rett gjennom til føreren.

 

f) Sauene skal samles på den mest hensiktigmessige plassen, slik dommeren har anvist, før momentet avsluttes.

7. Singling

a) Singling starter med en gang sauene forlater kveet.

b) Føreren går til deleringen, mens det er hundens oppgave å føre sauene fra kveet til deleringen, i ei rett linje.

c) En av de merka sauene blir delt fra i ringen og deretter holdt, i eller utenfor ringen, til dommeren er fornøyd (gir signal). Singling kan også gjennomføres med umerka sau. På større prøver (Norgesserie, NNM, NNC og NM) bør det være merka dyr.

d) Føreren har ikke lov til å hjelpe hunden med å single vekk sauen, eller hjelpe til med å holde vekk de andre sauene.

e) Som ved deling, skal hunden og ikke føreren, komme inn for å dele vekk den ene sauen.

f) Ofte ser man at føreren er den som deler vekk sauen, mens hunden ligger bak og oppfører seg som en uinteressert tilskuer. Dette straffes med poengtrekk.

g) Den beste hjelpa føreren kan gi hunden, er å komme seg unna vei og gi hunden plass til å vise sin evne til å dele vekk og kontrollere en singlet sau.

h) Det er viktig at hunden er i stand til å holde en singlet sau vekk fra de andre sauene. Dommeren skal ikke gi godkjentsignal før hunden har vist at den har full kontroll på sauen.

i) Oppførselen til sauene skal tas med i vurderinga når dommeren avgjør om singlinga er tilfredsstillende gjennomført eller ikke.

Poengskala

Ingen poeng vil bli gitt for det momentet som ikke er fullført innen tidsfristen. Utgang 20, løsning 10, inndriving 20/25. Driving 30, Deling 10, Singling 10. Kve 10/15.

Prøve uten singling, totalt 100 poeng. Går prøven i klasse II, er maks for inndriving 25 poeng, og maks for kve 15 poeng.

Prøve med deling og singling, totalt 110 poeng

Tidsfrist

Bestemmes av dommeren og gjøres ut fra vurdering av forholdene.

V. Prøveregler for prøver med dobbelthenting

Sauer 1. flokk:

4-10 sauer, kan være ute av syne for hunden (i praksis er første flokk synlig for alle, inklusive hunden).

Henteavstand 1. flokk:

Tilpasses banen og andre forhold. Under internasjonale mesterskap er ofte henteavstand 800 meter.

Porter inndriving

Ett portsett med 6-9 meter åpning, satt opp 20 meter før midten av inndrivinga. Portåpninga tilpasses antall sau i flokken.

Sauer 2. flokk

4-10 sauer, kan være ut av syne for hunden

Henteavstand 2. flokk:

Tilpasses banen og andre forhold. Under internasjonale mesterskap er ofte henteavstand 800 meter.

Driving:

Avstanden på drivinga tilpasses banen. Ofte er total lengde på hele drivinga opptil samme lengde som lengste henteavstand. Det er 2 portsett med 6-9 meter åpning. Første port etter ca 1/3 av drivinga, andre port etter ca 2/3 av drivinga. Portåpningene tilpasses antall sau.

Sorteringsring:

40 meter i diameter

Kve

3 x 2 meter, med port 2 meter som er sikret med et 2 meter langt tau. Porten må kunne åpnes minst 170 grader.

1. Utgang:

a) Hvilken side utgangen skal gjøres fra, bestemmes av prøvearrangør før prøvestart. Den andre utgangen blir da fra motsatt side.

b) Hunden skal stilles opp inntil fører.

c) Hunden skal verken gå ut for vidt eller for trangt.

d) Etter at hunden har fått startsignal, skal den ikke motta kommandoer under utgangen.

e) Blir det gitt kommandoer, skal det trekkes poeng.

f) Styrekommandoer under utganger er mindre alvorlig enn stopp og så en kommando.

g) En hund som ikke tar en styrekommando, må straffes mer enn en hund som tar kommando.

h) Hunden skal ikke stoppe før den har nådd balansepunktet. Balansepunktet er der hvor hunden vil løse hunden i retning av det første hinderet (port 1).

i) Det er opplagt mer alvorlig hvis hunden stopper under utgangen, enn om den fortsetter etter å ha bli styrt. Dommeren skal markere dette når han trekker poeng.

j) Hunden skal ikke kutte inn på utgangen.

k) En god utgang skal ha form som ei pære, med den butte enden av pæra på enden av banen, nær sauene.

l) Hunden skal avslutte utgangen, så langt fra sauene at dyra ikke blir forstyrret.

m) Krysser hunden dyra under utgangen, skal minst 80 % av poenga trekkes, og i tillegg trekkes poeng for kommandoer.

n) Den perfekte utgang skal fullføres uten kommandoer, og dommeren skal trekke poeng for hver kommando. Poengtrekket avhenger av hvor alvorlig dommeren mener feilen er.

o) Hvis sauene forlater utsettingspunktet, slutter utgangen på det punktet hunden kommer i kontakt med sauene, med det formål å føre sauen i ei direkte linje mot det første

 

hinderet (port 1). Det kan være nødvendig for hunden å stoppe kort på siden av utgangen hvis sauene kommer mot hunden, og motsatt, at den må gå en lang vei forbi utsettingspunktet hvis sauene drifter vekk fra hunden.

2. Løysing

a) Hundens oppførsel skal være jevn, rolig og bestemt.

b) Ved slutten av utgangen skal hunden stoppe eller gå over i rolig tempo.

c) Hunden skal ta kontroll over sauene på en bestemt og rolig måte.

d) Hunden skal verken ruse inn og skremme sauene, eller bli liggende bak og motta gjentatte kommandoer før den begynner å flytte sauene.

e) Løysinga skal være forsiktig og balansert, slik at sauene flytter seg i ei direkte linje mot det første hinderet (port 1).

f) Dommeren skal bruke sin personlige kunnskap om sau og gjeterhunder, for å bestemme om løysninga har forstyrret sauene unødvendig.

g) Dommeren skal trekke poeng for overdreven kommandering m.m., i denne delen av løpet.

3. Inndriving

a) Sauene skal føres i stødig tempo og i ei rett linje fra løsningspunktet til det første hinderet (port1) og deretter til "se bak"-punktet. Hvis sauene kommer vekk fra linja, skal de bringes tilbake på linja så fort som mulig.

b) Hunden skal ikke stresse eller overflankere (den skal ikke komme for mye over på sidene av saueflokken), slik at sauene begynner å vinkle og inndrivinga blir sikksakk.

c) Hunden skal behøve lite kommandoer, og hvis sauene driver vekk fra den rette linja, skal hundens evne til å kontrollere sauene og umiddelbart reagere på kommandoer, bli vurdert.

d) Det er ikke tillatt med flere forsøk på å treffe porten.

e) Ved portbom, eller hvis sauene ikke er på rett linje, skal poengtrekka vurderes opp mot omstendighetene. Spesielt gjelder det hvis feilen skyldes hunden og/eller fører. Begge deler kan være grunnlag for poengtrekk. Hvis sauene er medgjørlige og feil gjøres, skal det trekkes mer enn om sauene er vanskelige. Hvis portbom og feil gjøres pga vanskelige sauer, og det er feil som ikke hunden er i stand til å gjøre noe med, skal dette tas med i betraktningen.

f) Ved portbom skal det trekkes minst ½ poeng per sau. Dommerne må likevel ta i betraktning alle relevante omstendigheter i forbindelse med portbommen og trekke poeng i forhold til det.

g) Den første inndrivinga er ferdig når sauene har nådd "se-bak"-punktet.

h) Når sauene har nådd "se-bak"-punktet, skal hunden dirigeres slik at den kan sendes for å hente den andre flokken.

i) Den andre flokken av sauer skal også hentes og bringes gjennom banen til den kommer til et punkt parallelt med den første flokken (hvis mulig).

j) Hvis den første flokken av sauer har flyttet seg vekk fra samlingspunktet, skal føreren samle flokkene på en hensiktsmessig måte, slik det ville bli gjort i en arbeidssituasjon.

k) Hunden skal samle de to saueflokkene, ved å bringe den første flokken til den andre flokken. Dette skal gjøres slik at alle sauene er samlet før inndrivinga fullføres.

l) Ved slutten av inndrivinga skal føreren ta flokken rundt pålen, bak føreren, så nært pålen som praktisk mulig. Hele dette arbeidet skal gjøres på en rolig og bestemt måte.

4. Driving

a) Driving kan foregå fra venstre til høyre, eller fra høyre til venstre, avhengig av banen og hva arrangementskomiteen bestemmer

b) Linja på drivinga starter umiddelbart etter at sauene har passert bak føreren/pålen.

c) Når sauene er drevet gjennom den første driveporten, skal de umiddelbart vendes i ei rett linje mot neste port (kryssdriving). Når sauene er gjennom den siste drivingsporten skal de vendes så fort som mulig og drives i rett linje mot sorteringsringen.

d) Det er viktig at den siste biten av drivinga er i ei rett linje mot sorteringsringen.

e) Hunden skal vise stor dyktighet til å drive stødig, uten gjentatte kommandoer.

f) Det kreves at sauene går rette linjer mellom hindrene og det forventes fornuftige vendinger ved pålen og ved portene. Hvis sauene kommer vekk fra linja, skal de bringes tilbake på linja så fort som mulig.

g) Som ved inndrivinga er portene hindre som kan oppfattes som en guide for å føre sauene på linje.

h) Gjennom drivinga skal sauene forflyttes rolig – plutselige fartsøkninger og påfølgende stopp er ikke ønskelig, og skal straffes med poengtrekk.

i) Ved portbom skal det trekkes minimum ½ poeng per sau, men dommeren må vurdere relevante omstendigheter rundt portbommen og trekke poeng i forhold til det.

j) Det er ikke tillatt med flere forsøk på å treffe portene.

k) Føreren blir ved pålen inntil den første sauen kommer inn i sorteringsringen.

l) Drivinga slutter når ALLE sauene er i sorteringsringen.

5. Sortering

a) ¾ av sauene i flokken skal normalt være umerka, men det skal alltid være minst fire merka sauer i flokken. De umerka sauene skal sorteres vekk og ut av ringen.

b) Sauene skal plasseres mellom føreren og hunden og hunden skal bringes inn for å stoppe og holde de merka sauene.

c) Forsøk på å dele vekk de merka sauene fra de umerka i en "kutt", er ikke tillatt.

d) Skulle en merka sau forlate sorteringsringen og komme sammen med umerka sauer som allerede er sortert vekk, skal de umerka sauene og den merka sauen føres inn i ringen og sorteringa gjøres på nytt.

e) Sorteringa er ikke godkjent før de umerka sauene er sortert vekk.

f) Det viktige aspektet her er å teste hundens evne til å sortere vekk de umerka sauene fra resten av flokken.

g) Sortering er ferdig når føreren på en erfaren sauegjeters manerer, gjerne ved å bruke hunden, har flytta de umerka sauene så langt vekk at de ikke forstyrrer kvearbeidet.

6. Kve

a) Når sortering er ferdig, skal føreren fortsette til kveet, mens hunden skal bringe de merka sauene til kveet.

b) Føreren skal ikke hjelpe hunden med å føre sauene fra sorteringsringen til kveet.

c) Føreren skal stå ved portåpningen og holde tauet. Han skal ikke slippe tauet, så fremt det ikke er nødvendig med ny sortering.

d) Det er hundens oppgave å flytte sauene til en best mulig posisjon for å gjennomføre et vellykket kve.

 

e) Føreren skal ikke bruke porten til å skyve sauene inn i. Han skal heller ikke berøre sauene med kveporten. Dette medfører poengtrekk.

f) Føreren må lukke porten fullstendig innen tidsfristen, før han slipper ut sauene.

g) Etter å ha sluppet ut sauene skal føreren lukke og gjøre fast porten.

Poengskala

Ingen poeng vil bli gitt for det momentet som ikke er fullført innen tidsfristen. Henting 100 (hver utgang 20, hver løsning 10, hver inndriving 20), Driving 40, Sortering 20, Kve 10. Totalt 170 poeng.

Tidsfrist

Tidsfristen settes ut fra banen og forholdene ellers. Under internasjonale mesterskap med lange hent og stor flokk er tidsfristen 30 minutter.

VI. Poengsetting - oversikt

Text Box:  
 
 
Moment 
 
Klasse 1 
 
Klasse 2 
 
 
 
Klasse 3  
u/singling 
 
Klasse 3 m/ 
singling 
 
Kl 3 m/dobbel-henting 
 
1. Utgang 
 
20 
 
20 
 
20 
 
20 
 
2X20 
 
2. Løysing 
 
10 
 
10 
 
10 
 
10 
 
2X10 
 
3. Inndriving 
 
25 
 
25 
 
20 
 
20 
 
2X20 
 
4. Driving 
 
- 
 
30 
 
30 
 
30 
 
40 
 
5. Driving foran fører 
 
20 
 
- 
 
- 
 
-  
 
-  
 
6. Driving etter fører 
 
10 
 
- 
 
- 
 
-  
 
 - 
 
7. Sortering 
 
 
 
 - 
 
- 
- 
20 
 
8. Deling 
 
- 
 
- 
 
10 
 
10 
 
- 
 
9. Kve 
 
15 
 
15 
 
10 
 
10 
 
10 
 
10. Singling 
 
- 
 
- 
 
- 
 
10 
 
 - 
 
Sum poeng 
 
100 
 
100 
 
100 
 
110 
 
170